Altså, så var vi der da, stuck i Oslo en måned med ei nyfødt bitte lita jente. Vi bodde på pasienthotellet og løp flere ganger i døgnet over veien til Barneklinikken på Ullevål, fordi der lå hun inntullet i tepper og skulle bli større. Hun lå inni et lite drivhus av en kuvøse og alt gikk liksom greit til tross.
Da vi fikk vite at hun hadde Downs ble vi sendt til vernepleier Ann-Mari Haug, eller ble vi sendt dit før for å ordne papirer… Alt huskes ikke lengre i detaljer, uansett så hjalp hun oss med alt hun skulle og mere til.
På kontoret sitt hadde hun masse kasser, ja det var rett trangt der inne. «Hva er det i kassene?» spurte jeg nysgjerrig. «Å, det er barneklær.» Vi ble fortalt om foreldre som ikke eide nåla i veggen, om foreldre som var syke og nedbrutt, og om foreldre som hadde barn som var så syke at hvert sekund sammen med dem telte mer enn alt annet i livet. Det var foreldre som ikke, av en eller annen grunn, hadde lett for å kle opp ungen sin den dagen de skulle dra hjem fra sykehuset. Disse foreldrene fikk klær fra barnepleierens kasser. Problemet var bare at i kassene manglet de minste størrelsene og ullklær.
Det er sjeldent man faktisk forstår at man selv er den heldige part!
Hodet mitt rullet, jeg snakket med søsteren min. Dette var da lett, dette kunne vi da hjelpe med. Folk kunne da strikke! Heidi og jeg bestemte at vi skulle få til å skaffe strikkede hentesett i størrelse 44 som skulle sendes rett til vernepleieren på Ullevål. Ann-Mari Haug takket ja og var positiv til initiativ.
De første settene ble til via Facebookgruppa Prematurstrikk og andre hjertesaker og sendt rett fra strikkeren til Ullevål, de ble merket «Fra Vesla» for å vise hvor de kom fra. Det første settet ble strikket av Veslas tante Heidi i august 2014, samme måneden som Vesla selv reiste hjem fra NFI ikledd nesten samme klær.
Etterhvert ville noen sy til prosjektet, og jeg fant ut at klærne måtte gå via meg i Arendal. Fra Vesla var allerede et nettinitiativ, og det var naturlig at det det meste gikk via posten slik det allerede hadde gjort lenge. OUS Ullevål ligger kanskje i Oslo, men de har pasienter fra hele landet og det falt oss aldri inn at prosjektet var noe annet enn landsdekkende både fra giver- og mottakersiden.
Jeg vasker, fester tråder, tester knapper, matcher og merker alt før det leveres til Ullevål enten via post eller direkte til Ann-Mari Haug hvis vi skal turen innover.
Det har vart i tre år nå. I disse dager er det faktisk tre år siden det første settet ble påtenkt og navnet Fra Vesla bestemt.
Vesla på vei hjem fra sykehuset i Arendal, nesten 3 mnd gammel.
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
